Avløp

Renseprosess

Avløpsvannet gjennomgår en omfattende renseprosess før det slippes ut i Nitelva. Det renses for å beskytte vassdraget.

I NRVA IKS sitt renseanlegg som ligger i fjellhaller på Strømmen benyttes mekanisk, kjemisk og biologisk rensing av organisk stoff, nitrogen og fosfor.

Mekanisk rensing - forsedimentering

I innløpssonen renses vannet mekanisk gjennom rister (1). Her fjernes avløpssøppel som ikke skal være i avløpsvannet.

Dette avfallet går i en konteiner og ender opp på avfallsdeponiet. Vannet går videre til et basseng med sand- og fettfang (2). Her blåses det luft inn i vannet fra bunnen av bassenget. De ørsmå luftboblene stiger til overflaten og tar med seg fettpartikler opp som fjernes fra toppen av bassenget, mens sand og tyngre partikler sedimenterer og tas ut.

Etter sand-og fettfang går vannet til roterende filterduker (3), Salsnes Filter, som tar ut ca. 40 % suspendert stoff (typisk partikler som er større enn 0,3-1 mm), en del fett og fiber. Vannet renner videre til det biologiske rensetrinnet.

Biologisk rensing

I den biologiske rensingen (4) er hensikten først og fremst å redusere nitrogeninnholdet. Dette skjer i tre trinn;

Biologisk nedbryting av organisk materiale
Omdanning av ammonium til nitritt og deretter til nitrat i en aerob prosess som kalles nitrifikasjon
Omdanning av nitrat til N₂ ved hjelp av anaerobe bakterier i en anaerob prosess

Prosessen forbruker mer karbon enn det som finnes i avløpsvannet, og etanol benyttes som karbonkilde.

Den biologiske renseprosessen er en MBBR-prosess (Moving Bed Biofilm Reactor). En MBBR prosess består av flere reaktorer som er fylt opp med et bæremedie der det gror en biofilm inne i dette bæremediet. Det er inne i denne biofilmen at omdanningen foregår, fra ammonium til nitritt, fra nitritt til nitrat og til slutt fra nitrat til N₂.

Kjemisk rensing - ettersedimentering

Etter biologisk nitrogenrensing, går vannet til ettersedimentering (5) hvor vannet tilsettes en koagulant som fellingsmiddel, nærmere bestemt en PAC (prepolymerisert aluminiumklorid).

I avløpsvann finnes det partikler som er svært små og som ofte har en negativ overflateladning. Dette gjør det vanskelig å skille ut disse partiklene fra vannet. Ved å tilsette en koagulant/fellingskjemikalie nøytraliserer man disse negative overflateladningene, slik at man kan oppnå en koagulering. Gjennom en flokkulering vokser disse nøytraliserte partiklene til større partikler og man danner fnokker. I den kjemiske fellingsprosessen feller man ut partikler, som både er organiske, mikroorganismer, noen uorganiske salter samt løst fosfor. Når partiklene er store nok, vil de synke (sedimentere) til bunnen av ettersedimenteringsbassengene.

Doseringen av koagulant styres etter hvor konsentrert avløpsvannet er før dosering etter en matematisk modell hvor pH, turbiditet og ledningsevne inngår som parametre.

Innblanding av kjemikaliene skjer i et 1 000 mm rør som transporterer vannet 9,5 meter opp. Virvlene som dannes i røret sørger for tilstrekkelig blanding av kjemikaliene med vannet. Vannet renner over i ettersedimenteringsbassenger med traversskraper. Disse skrapene skraper bunnslammet fra den ene enden til den andre hvor det havner i en slamlomme hvor det pumpes videre til slambehandlingen.

NRVA IKS har de senere år utført tiltak som har økt renseanleggets kapasitet fra ca. 800 l/s i 2009 til dagens 1400 l/s med opprettholdelse av gode renseresultater. Et eget overvannsrenseanlegg, RA-1 (OREA) har økt den kjemiske rensekapasiteten ytterligere, noe som også vil medvirke til å avlaste hovedanlegget ved store vannmengder inn til anlegget. Det rensede avløpsvannet slippes ut i Nitelva.

Spørsmål og svar

Her finner du svar på spørsmål om vann og avløp.

Er det greit å drikke vann fra springen?

Vann er sunt, og bør drikkes så mye som mulig. De aller fleste boliger og næringsbygg har vann i springen som har minst like god kvalitet som drikkevannet du får kjøpt i butikken.

I Norge har vi forholdsvis rent råvann og tilsetter mindre klor til vannet enn i mange andre land (men likevel tilstrekkelig til å ta hånd om bakterier og virus som måtte finnes i vannet). Derfor er det sjelden at vi har vesentlig klorsmak av vann. De mengder klor som brukes er ikke helseskadelige.

96% av Norges innbyggere er tilknyttet et større felles vannverk, som er underlagt strenge kvalitetskrav som skal sikre at drikkevannet er hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge.

Nedre Romerike Vannverk IKS leverer drikkevann av ypperste kvalitet til sine eierkommuner. Husk likevel på følgende;

Hvis vannet har vært borte en stund bør du la vannet renne i springen til vannstrømmen er jevn og luftlommene er borte.
Vannverket har ansvar for å varsle hvis det kan være fare for forurensing. Hvis du likevel skulle oppdage at vannet;

ikke er klart, har fremtredende lukt, smak eller farge, så bør du koke vannet før det drikkes, samt ta kontakt med teknisk etat i kommunen.
har kraftig og vedvarende klorsmak, kan du kontakte teknisk etat eller vannverket. Litt klorsmak viser at vannkvaliteten er under kontroll.

En sjelden gang kan det være behov for å gi kokevarsel. Dette bør følges av alle. Særlig syke og eldre kan bli alvorlig rammet hvis kokevarselet ikke følges.

Hva gjør jeg ved varsel om koking av drikkevann?

Folkehelseinstituttet og Mattilsynet gir følgende råd ved kokevarsel: Klikk her.

Hvorfor er vannet misfarget?

Misfarget, brunt vann kan dessverre til tider forekomme. Dette har ofte sin årsak i at innvendig rust i eldre vannledningsrør rives løs når det "bråtappes" store mengder med vann. Det er svært viktig (når det oppdages misfarget vann) at kraner skrus opp så nære inntaket i huset som mulig, for å få spylt/tappet ut mest mulig av det brune vannet. La det stå å renne til vannet etterhvert får tilbake normal farge. Blir det ikke bedre over natten, ta kontakt med kommunen, så skal vi hjelpe til med større utspylinger ute på nettet.

Hvorfor er vanntrykket blitt dårligere?

Det kan hende at rustpartikler, sandkorn etc. har løsnet fra rørene etter stort vannforbruk (typisk eksempel er hagevanning), spyling/reingjøring av ledningsnett etc. Sjekk egen reduksjonsventil og reingjør silen denne skal ha for å samler opp fremmedelementer i vannet. Skru også av og sjekk at siler ytterst på innvendige kraner er reine. Har du en gammel vannledning inn til huset (lagt før 1970) kan denne være laget av stål/jern. Slike rør gror igjen, og vil med årene slippe igjennom stadig mindre vann. I slike tilfeller må stikkledningen skiftes ut.

Hva gjør jeg hvis vannet er borte?

Blir vannet borte kan det skyldes planlagt arbeid. Da skal du i så fall ha blitt varslet i forkant. Hvis årsaken er brudd på det kommunale distribusjonsnettet, og du ikke har fått noe varsel, bør du gi beskjed til teknisk etat i kommunen.

Ved varsel om at vannet er/blir borte, bør du ta følgende forholdsregler:

Alle vannkraner holdes stengt mens arbeidet pågår.
Når vannet er tilbake kan det være brunt, derfor bør kaldtvannskranen åpnes for å slippe ut luft og spyle ut eventuelt brunt vann og partikler.
Det anbefales å utsette hvitvasken til vannet er tilbake til normal tilstand.
Vær oppmerksom på at ved en vannavstenging kan vannet være mer eller mindre brunt til og med påfølgende dag.

At vannet blir borte kan imidlertid også ha andre årsaker. Kanskje har du en automatisk vannstoppeventil som har oppdaget fukt og stengt vannet? Da bør du være sikker på at det ikke er en lekkasje før du setter på vannet igjen.

Hvorfor lukter det av vannet på badet?

Sluk og avløp gror igjen med hår og fett over tid. Dette avgir etterhvert lukt hvis disse ikke blir rengjort. Sluk som ikke benyttes så ofte, kan bli tørre (vannet fordamper). Da fungerer ikke disse lenger som noen vannlås, og lukt fra avløpet slipper igjennom. Fyll på med vann i sluket, gjerne tilsatt et par dråper matolje, slik at fordampningsprosessen stopper opp.

Hvordan unngå vannskader?

Vannskade i boligen er ifølge Finans Norge mer sannsynlig enn både innbrudd og brann til sammen. Det avdekkes en vannskade i leiligheter, hus og hytter hvert niende minutt her i landet.

Fagmessig rørleggerarbeid; Bruk godkjent rørlegger for å utføre fagmessig arbeid.
Vannrør og levetid; Husk at selv om vannrør har lang levetid, holder de ikke evig. Be rørleggeren vurdere tilstanden på vannrørene og fare for vannlekkasjer.
Innetemperatur; Sørg for at det alltid er minst 10 grader i rom med vannrør i vegg, gulv eller tak. Lukk ventiler og vinduer når utetemperaturen nærmer seg 0 C
Lengre fravær; Steng hovedkranen og tapp vannet fra rørene når du skal være borte lenge fra bolig eller fritidshus.
Ingen oppvarming; Hvis bolig eller fritidshus skal stå uten tilstrekkelig oppvarming i en kald periode må du helle frostvæske i vannlås og toalettskål, slå av og tømme eventuell vannpumpe og vannbereder (med mindre vannberederen står på).
Før vinteren; Koble fra og tøm hageslangen før frosten setter inn. Frostsikre utekraner virker ikke med hageslangen tilkoblet.
Strømbrudd; Ha telefonvarsling om strømmen går

Hvordan redusere vannforbruket?

Norsk Vann gir følgende tips som kan bidra til lavere vannforbruk - og ofte lavere strømforbruk - i husholdningene:

Ta heller flere kjappe dusjer istedenfor å bade. Da sparer du både strøm og vann
Monter sparedusj. Da bruker du bare halvparten så mye vann (og varmtvann)
Sett på vaskemaskinen og oppvaskmaskinen bare når de er helt fulle
Sjekk at det ikke renner vann fra sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen
Reparer dryppende vannkraner
Skru av vannet når du pusser tennene
Installer vannsparende toaletter
Reparer toalett som har en rennende cisterne, da det kan gå tapt så mye som 400.000 liter vann i året (400 kubikkmeter)
Oppdager du mye kondens på vannrørene i kjelleren, kan dette bety at f.eks. et toalett står og renner
Ta en kontroll av vannmåleren når det ikke blir brukt vann og sjekk om måleren står helt stille. Gjør den ikke det, står det vann og renner et eller annet sted
Dersom vanntrykket i boligen din blir redusert eller du hører susing i ledningene selv om du ikke bruker vann, kan det være indikasjoner på lekkasje på den utvendige stikkledningen. Da bør du ta kontakt med driftsavdelingen i kommunen eller et privat firma som kan gjennomføre lekkasjesøking
Vannkrevende aktiviteter som hagevanning, bilvask, vask av husfasader og lignende bør ikke gjøres uten at det er nødvendig. Innrett arbeidet på en måte som krever minst mulig vannforbruk

Når kan jeg vanne i hagen?

Kommunene vil normalt annonsere i avisen og legge ut informasjon på kommunens hjemmesider dersom det innføres vanningsrestriksjoner.

Norsk Vann gir følgende råd som kan bidra til lavere vannforbruk til hagevanningen:

Pass på at utendørs kraner ikke står og lekker
Prioriter vanning av blomster og busker framfor plenen dersom det blir nødvendig med begrenset vanning
Ta vare på regnvannet i f.eks. en tønne og bruk det til å vanne blomster
Led takvannet inn i busker eller blomsterbed
Vann helst om kvelden. Hvis du vanner i solskinn fordamper det meste av vannet
Juster opp knivene på gressklipperen slik at gresset ikke klippes for langt ned. Da tåler det bedre sol og tørke og blir ikke så fort tørt/brunt
Det er viktig at plenen din får nok vann når du vanner. Såkalt skvettvanning fører til grunt rotsystem og tørkesvak plen. Eldre plener på dyp jord klarer seg med ei rotbløyte hver 14. dag. Ei rotbløyte vil si 2-3 cm vann. Om du setter en boks e.l. på plenen, kan du lett finne ut når plenen har fått nok vann
Ved brannutrykning i eget område: Stopp hagevanningen, slik at det blir nok vann til slokkearbeidet

Hva er greit å kaste i toalettet?

Kun tiss, bæsj og toalettpapir hører hjemme i toalettet. Alt annet avfall skal sorteres som restavfall, matavfall eller eventuelt spesialavfall.

Hva er greit å skylle ned i kjøkkenvasken?

Kun vann, såpevann og lett avskylling av kopper og kar hører hjemme i kjøkkenvasken. Matrester, fett og sauser hører hjemme i matavfallet.

Hva skal jeg gjøre med matfett og matolje?

Matfett og matolje skal IKKE kastes i toalettet eller vasken. Her følger noen råd om hvordan du kan unngå å få avløpsvann i kjelleren, rotter i avløpet og unødige ekstrautgifter:

Matolje kan helles over i en tett juice-/melkekartong og kastes i de grønne posene til matavfall. Oljer i for eksempel glass med fetaost må også kastes. Husk på renovatøren og pakk matoljen godt inn. Større mengder matolje kan leveres på gjenvinningsstasjonen.
Fett i stekepannen kan enten tørkes av med tørkepapir som kastes i matavfallet, eller så kan du la fettet størkne i pannen slik at du kan kaste det i fast form. Deretter kan du rengjøre stekepannen i varmt vann.
Matfett og matoljer i små mengder kan hjemmekomposteres

Hvorfor må jeg knytte meg til offentlig ledning for vann og avløp?

Reglene om tilknytningsplikt er gitt for å sikre forsvarlig tilgang til helsemessig betryggende drikkevann. I tillegg er de gitt for å ivareta hensynet til at den offentlige vannforsyning og avløpstransport blir bygd ut og drevet teknisk og driftsøkonomisk rasjonelt. Bygninger som ligger på en eiendom hvor offentlig vann- og avløpsledning går...

over eiendommen...
i veg som støter til eiendommen eller...
over nærliggende areal...
...skal etter plan- og bygningslovens § 27-1 annet ledd og 27-2 annet ledd knyttes til de offentlige ledningene.

Hva koster dråpene?

Kommunalt vann er billig, men det kan likevel koste dyrt om det drypper fra kranen eller i toalettet.

Èn vannkran som drypper langsomt – dvs ca. 1 dråpe per sekund - vil dryppe ca. 7.000 liter på ett år, og koste et par ekstra hundrelapper i vannavgift. Hvis vannet renner tynt blir det straks 2-3.000 kroner i ekstra vannavgift.

Hvis en kan se at et WC drypper kan det ca. 200 m3 per år og koste 5-6.000 kroner i ekstra vannavgift. Hvis dryppingen gir uro på overflaten kan vannforbruket bli det dobbelte og på et år medføre 8-9.000 i ekstra vannavgift.

La derfor ikke kran eller WC stå å dryppe over tid. Har du vannmåler kan du skru av alle kraner og se hvorvidt det fortsatt forbrukes vann.

Hvilke regler gjelder for vannmåler?

Eierkommunene i NRVA IKS har ulike regler for vannmålere. I flere av kommunene er det opp til abonnenten å innstallere og bekoste godkjent vannmåler, mens eksempelvis Nittedal kommune har krav om vannmåler for alle boliger og næringsbygg. Selv vannmåleren bekostes av kommunen og er deres eiendom.

Skedsmo kommune har besluttet tilsvarende gjeldende fra 1/1-2019, mens Rælingen har krav om at alle nye boliger oppført etter 01.01.2010 skal ha vannmåler. Kommunen har ikke målere for utlevering.

Hvordan beregnes gebyrer for vann og avløp?

Eierkommunene i NRVA IKS har ulike satser for vann og avløp. Gebyret har som regel et fastledd (abonnementsgebyr) og et variabelt ledd (forbruksgebyr). Abonnenter uten vannmåler får fastsatt et stipulert forbruk ut fra boligens størrelse. Avløp fastsettes som regel tilsvarende forbrukt vann. I Sørum kommune har de bestemt at abonnenter med vannmåler kun skal betale for målt forbruk.