Tips en vennTips en vennSkriv utSkriv ut
 

Vi bevarer vassdragene

Romerike har vassdrag med stor verdi som spesielle naturområder og et rikt utvalg av planter, fisk og fugler. Området har ingen kystlinje og må derfor slippe alt avløpsvann til vassdragene. Dette har gitt ekstra stort behov for å få etablert gode avløpsforhold og medført strenge krav til behandling av avløpsvannet.

Vassdragene på Romerike er mangfoldige, med tjern, sjøer, bekker og elver av alle størrelser og med stor spredning i utseende og vannkvalitet.  Bebyggelsen ligger ofte nær vannforekomstene, og vannet blir en viktig del av det landskapet vi forholder oss til i hverdagen. Vannet har vært brukt og brukes fremdeles til bl.a. drikkevann, som resipient for avløpsvann og til rekreasjon og fritidsbruk.

Vassdragene og de vassdragsnære områdene er verdifulle naturområder med mange kvaliteter. Øyerens elvedelta er vernet som fuglereservat og Øyeren er også den sjøen som har flest fiskearter i Norge og den har et unikt vannplantesamfunn. Nitelva og Leira renner ut i Øyeren og både fisk og fugl beveger seg mellom sjøen og elvene styrt av temperatur og vannkvalitet. (Her kan du lese litt om vannområdet Leira - Nitelva.) Nesten alt vann på Romerike, og fra store deler av Sør-Norge, passerer gjennom Øyeren på sin veg mot havet.

 56

Romeriksvassdragene har få sjøer. Dette fører til at vannføringen er direkte avhengig av snøsmeltingen eller de siste dagers nedbør, og den svinger både mye og hurtig. Siden vannet renner gjennom løsmasseavsetninger, tar det opp næringssalter og partikler på veien. Løsmassene fra siste istid er fremdeles ustabile i enkelte områder.

På 1950- og 60-tallet økte bebyggelsen på Romerike vesentlig. Den nye bebyggelsen fikk installert bad, vannklosetter og vaskemaskiner, og dermed økte vannforbruket. Men utslippsvannet ble fremdeles ført rett til nærmeste vassdrag. 

Undersøkelser viste at vannkvaliteten i de største vassdragene på Romerike var så dårlig at det måtte settes i verk tiltak. Analysene viste høyt innhold av tarmbakterier i tillegg til de mer synlige forurensningene Planlegging av de første avløpsrenseanleggene ble startet. De første planene omfattet bare biologisk rensning av organisk stoff, men forskningen viste raskt at fosfor var en styrende parameter for algevekst i ferskvann, og fosforrensing ble tatt inn som krav. Mange år senere fikk noen av de største anleggene i landet, deriblant NRA, krav om også å redusere nitrogenutslippene.

Da planleggingen av et felles renseanlegg for Skedsmo, Lørenskog og Rælingen ble startet opp på 1960-tallet, var miljøverntanken ny og de administrative organene manglet. Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 og Statens forurensningstilsyn kom i 1974. Flere Romerikskommuner hadde allerede i 1966 opprettet Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) som et samarbeidsorgan for tiltak som skulle bedre tilstanden i de lokale vassdragene.

Utover på 1970- og 1980-tallet ble det bygget renseanlegg i alle kommunene i distriktet. Like viktig var byggingen av avløpsledninger og pumpestasjoner som transporterte vannet bort fra bekkene og fram til anleggene. Denne delen av jobben var mer kostnadskrevende og tok vesentlig lengre tid, men etter hvert ble tilførslene til elvene redusert. Tilstrekkelig vedlikehold av transportnettet er en utfordring for kommunene den dag i dag.

Fra 1976 er det gjennomført regelmessige målinger av vannkvaliteten i elver og sjøer på Romerike. Generelt viser tallene at vannkvaliteten i elvene er blitt bedre enn på 1970-tallet, og innholdet av fosfor og bakterier er markert lavere. Dette er et akseptabelt resultat når det tas hensyn til at folketallet, og dermed mengden avløpsvann, er økt med ca 70 % på disse 40 årene.

 nra
Nitrogeninnhold i Nitelva. Rud er nedstrøms utslippet fra renseanlegget.

 

nra
Fosforinnhold i Nitelva. Rud er nedstrøms utslippet fra renseanlegget.

De naturgitte forholdene tilsier at Romeriksvassdragene aldri kan bli rene som fjellbekker. Det flate landskapet med mye finsand og leire, de raske variasjonene i vannføring, mange tettsteder og store arealer med dyrka mark, gir næringsrike vannforekomster med høyt partikkelinnhold. Samtidig gir de gode vekstforholdene et rikt økosystem med nok mat til fisk, fugl og større dyr, og dette øker verdien på vannet som landskapselement.

Målsetningen for arbeidet med å ta vare på vassdragene er en vannkvalitet som ikke virker begrensende på bruken av vannet, dvs. at man kan fiske, padle, ha annen båttrafikk, leke og oppholde seg langs breddene uten frykt for å bli syk. I Nitelva og Leira bør nok bading foregå i de øvre delene der vannet beveger seg raskere. Uten effektive avløpsanlegg vil disse målene for vannkvaliteten ikke nås. Med god drift av alle renseanlegg og tettere avløpsledninger kan elvene bli enda mer verdifulle.

3/18/2010 1:30:4 Ranveig Tofte
Utviklet av NetPower