Dette er det rareste innbyggerne kaster i do
Verdens toalettdag 19. november setter søkelyset på viktigheten av gode toalettfasiliteter. I Norge er det behov for mer dovett – noe som ses tydelig i NRVAs renseanlegg.
3,6 milliarder mennesker har ikke tilgang til tilfredsstillende trygge sanitære forhold – og 673 millioner mennesker må gå på do ute, ifølge FN. For å sette søkelyset på dette markeres hvert år verdens toalettdag 19. november.
Gode toalettfasiliteter inngår også i bærekraftsmål nummer 6, som skal sikre rent vann, bærekraftig vannforvaltning og gode sanitærforhold innen 2030.
Sikrer rent vann og robust avløp
Selv om de fleste har gode toalettfasiliteter og rent vann i Norge, er bærekraftsmålene like viktige her – og bærekraftsmål nummer 6 går rett i kjernen på NRVAs samfunnsoppdrag.
NRVA sikrer rent vann og avløpstjenester til de 180 000 menneskene som er koblet på NRVAs vann- og avløpsnett.
Eirik Rogn Aune, assisterende utbyggingsleder i NRVA
FN påpeker at vannkvaliteten her til lands er god, men at Norge har utfordringer knyttet til forurensning og rensing av avløpsvann, som følge av gammel infrastruktur.
Det er også en av grunnene til at NRVA nå går i gang med en storstilt oppgradering og utbygging av hovedrenseanlegget RA2.
– Oppgraderingen av renseanlegget er nødvendig for å møte befolkningsveksten, strengere myndighetskrav og klimaendringer. Den vil også gjøre renseprosessen bedre, noe som bidrar til enda renere vassdrag. Slik er vi med på å oppfylle bærekraftsmålet også i framtiden, påpeker Aune.
Les også: Derfor er RA2 så viktig
SKAL OPPGRADERES: Sentralrenseanlegget RA2 på Strømmen.
Lekebiler og tamponger
På verdens toalettdag minner NRVA samtidig om å vise dovett – og at kun tiss, bæsj og dopapir skal i doen.
Hver dag ser medarbeiderne på avløpsrenseanlegget at slett ikke alle følger denne huskeregelen.
– Det vi ser mest av når det gjelder søppel, er tamponger, bind, kondomer og våtservietter. Våtservietter blir til lange tråder som er umulige å ryke, og kan surre seg sammen til store baller, forteller prosessoperatør Helene Systad.
Men også mer kuriøse gjenstander blir stoppet i det første filtreringstrinnet på renseanlegget.
– Du skulle bare visst hva folk skyller ned i do. Vi finner alt. For eksempel nøkkelknipper, lekebiler, gummiender og klær, forteller Systad.
Skaper store problemer
At folk bruker doen som ei søppelbøtte, kan skape store og dyre problemer både for innbyggerne og avløpsselskapene.
– I første omgang kan det gjøre ditt eget avløp tett, som også kan føre til at avløpsvann flommer inn i huset ditt. Går det videre i avløpsnettet, kan pumpene få problemer og i verste fall stoppe – og dermed kan urenset avløpsvann gå ut i naturen.
Kommer søppelet videre til renseanlegget, vil de største gjenstandene stoppes av ristene i det første filtreringstrinnet.
– Men mye av søpla vil ha blitt revet opp i så små biter at ristene ikke fanger det opp, og dermed havne i elva. Det er veldig synd. Når du tenker «ute av syne, ute av sinn», har du bare forflyttet problemet, fastslår prosessoperatøren.
Ett godt råd kan bidra til å løse problemet:
– Sett en søppelkasse ved toalettet, så er det enkelt å kaste søpla der den hører hjemme.
SER MYE SØPPEL: Prosessoperatør Helene Systad oppfordrer til å vise dovett.
Dette skal i do:
- Bæsj, tiss og dopapir
Dette skal aldri kastes i do:
- Våtservietter og sminkefjernerservietter
- Bomullspinner og bomull
- Bleier
- Hår
- Plaster og bandasjer
- Tanntråd
- Bind og tamponger
- Kondomer
- Matrester og kjøkkenavfall
- Tørkerull
- Fett og oljer
- Medisiner
- Snus og sneiper
- Tyggis
- Uoppløselige materialer, som tekstiler og plast
Vil du holde deg oppdatert på utbyggingen?
Følg med på oppdateringer fra prosjektet her.