Se video: Her bygges framtidens renseanlegg

– Det er som en underverden, en by under byen, sier Gunnar Bjørnson.

Han er på vei inn i fjellet på Strømmen, gjennom den 400 meter lange tunnelen som fører inn til sentralrenseanlegget RA2. I de store fjellhallene rommes det som trengs for å rense avløpet til Nedre Romerikes innbyggere.

Ved siden av tunnelinngangen fra 1972, er anleggsmaskiner i full sving med en ny tunnel. Anlegget skal nemlig de neste årene gjennom en utbygging av store dimensjoner, og nå er de forberedende arbeidene i gang.

Når det nye anlegget står ferdig i 2030, vil kapasiteten være doblet – og rustet for å betjene opptil 250 000 innbyggere.

– Befolkningen på Romerike er i sterk vekst, noe som gjør det helt nødvendig å øke kapasiteten. I tillegg har vi fått strengere rensekrav fra myndighetene, forklarer Bjørnson.

Han utdyper:

– Vi har jo alle sett reportasjene om hvordan Oslofjorden sliter. Kommunalt avløp er en av de største bidragsyterne til forurensingen, og derfor er vi forpliktet til å forbedre renseprosessene.

Bedre avløpsrensing er også nødvendig for ikke å overbelaste Øyerenvassdraget og Nitelva.

– Det nye renseanlegget vil tilrettelegge for at framtidige generasjoner kan glede seg over Nitelva som rekreasjonsområde.

Utbyggingslederen, som opprinnelig er fra Telemark og nå bosatt i Lillestrøm, har over 40 års erfaring fra vann- og avløpsbransjen. Nå er han i gang med et av de mest komplekse prosjektene i karrieren.

– Én ting hadde vært om vi skulle bygge et nytt anlegg i en tom ås. Her skal vi bygge ut under et tett befolket område, og parallelt med normal drift. Det gjør prosjektet ekstra komplekst, påpeker han, mens han beveger seg gjennom fjellhallene under Strømmen sentrum.

Strømmen kirke, Strømmen videregående skole, Stalsberg bo- og behandlingssenter og «slangeblokkene» er blant det som befinner seg over anlegget.

– Se her, sier han og peker på en betongplate i taket.

– Over den går Gardermobanen. Hvert tiende minutt dundrer toget over oss. Vi spøker med at vi er Norges mest besøkte renseanlegg, selv om de færreste vet at de er innom, smiler han.

At utbyggingen nettopp skjer så tett på mange mennesker, gjør at informasjonsbehovet er stort.

– De neste to årene skal vi ta ut rundt 250 000 kubikkmeter fast fjell. Det vil si at rundt 25 000 lastebillass skal ut av fjellet.

Det vil bety mye anleggstrafikk i området rundt anlegget. I tillegg kommer de jevnlige sprengningene som innbyggerne både vil høre og kjenne.

– Selv om arbeidet er ufarlig, kan det virke skremmende for enkelte. Derfor er god informasjon så viktig.

Alle berørte naboer har også fått tilbud om en bygningsbesiktigelse for å registrere tilstanden på eiendommen før sprengningsarbeidene går i gang.

Dagens renseanlegg er bygget i tre etapper: Den første delen sto klar i 1972, før den ble supplert med nitrogenrensing i 2003, og deretter et overvannsrenseanlegg i 2019.

Tunnelene i den eldste delen fra 1972 er imidlertid ikke dimensjonert for å kunne kjøre med store lastebiler.

– Da vi sprengte ut for overvannsrenseanlegget i 2016 og 2017, måtte vi tappe ut lufta av dekkene på boreriggen for å komme til. Derfor skal vi nå bygge en ny ringvei rundt hele anlegget, som er stor nok for både kjemikalietransport og utrykningskjøretøy, forteller Bjørnson.

Overvannsrenseanlegget fra 2019, som avlaster hovedanlegget ved store nedbørsmengder, er en forsmak på hvordan det oppgraderte renseanlegget vil bli.
Kontrasten mellom det nye og gamle er stor: Mens rensingen i den nye delen foregår i en lukket prosess, har den gamle delen åpne bassenger, hvor slammet flyter synlig i overflaten.

– Dette gir små vannperler i lufta, såkalte aerosoler, som kan medføre smitterisiko. Et lukket anlegg gir et mye bedre innemiljø for dem som jobber her, forteller Bjørnson.

Og det er ikke bare avløpet som trenger rensing – også store mengder luft må behandles for å fjerne gasser som lukter vondt.

– Dagens luftrenseanlegg fungerer ikke optimalt. Det gjør at det tidvis lukter ved jernbanebrua, hvor vi slipper lufta ut. Derfor bygger vi også et nytt luktreduksjonsanlegg, hvor renset luft «skytes» opp og fortynnes på en mye bedre måte.

Utbyggingslederen passerer porten som er satt opp for å skille driften fra anleggsarbeidet på en trygg måte.

– Her bygges nytt slamhåndteringsanlegg, sier Bjørnson og peker.

Slamhåndteringsanlegget bygges før selve renseanlegget, og er forventet å stå klart allerede i 2026.

– Slamhåndteringen tar ut mer av vannet, slik at du sitter igjen med et faststoff som er nesten som våt jord. Dette skal fraktes til det nye biogassanlegget på Krogstad. Her blir det til miljøvennlig biogass og gjødsel til landbruket, forteller utbyggingslederen entusiastisk, før han går videre til en hall hvor noen store tanker åpenbarer seg.

Tankene er såkalte biologiske reaktorer, som tilsettes små plastbrikker med bakterier som renser avløpsvannet for nitrogen.

– Totalt skal vi lage fire av disse store hallene – to nye, og i tillegg skal vi etter hvert bygge om de to eksisterende. Da vil vi få et biologisk rensetrinn som er tre ganger så stort som i dag. Da bidrar vi godt til Oslofjordens redning, smiler han.

Les mer om dagens avløpsrensing her.

Bergarbeidene, som gir mest støy og vibrasjon for omgivelsene, vil være ferdige om i underkant av to år. Deretter skal de nye berghallene fylles med innhold.

Bjørnson legger ikke skjul på at det er en utfordrende utbygging NRVA står overfor.

– Det er ingen renseanlegg som er like, så dette er et engangsbyggeri som krever nitid planlegging. Fram mot sommeren jobber bortimot 100 personer med å få et sikkert bilde av hva vi skal bygge, hvordan vi skal gjøre det, og hva det vil koste.

Å bygge ting til rett tid er en viktig del av planleggingen.

– For eksempel velger vi å utnytte dagens anlegg i fem til ti år framover, slik at vi tar ut restkapasiteten mens vi bygger det nye anlegget, sier han, og fortsetter:

– Det er viktig at både innbyggerne og politikerne våre er trygge på at vi bygger det som er nødvendig for å møte kravene fra 2030, slik at vi tar vår del av samfunnsansvaret. Men vi skal heller ikke påføre dem unødige kostnader.

Bjørnson har jobbet i NRVA siden 2015, da han ble ansatt for å bygge opp en avdeling som skulle styre anleggenes generasjonsskifte. Selv om pensjonsalderen nærmer seg, har han ingen planer om å gi seg med det første.

– Det som gjør jobben så moro, er at du hele tida blir utfordret og må bygge ny kunnskap. Og så jobber vi i en kontraktsform som er veldig spennende, påpeker han, og viser til den såkalte samspillskontrakten prosjektet foregår gjennom.

– Vi sitter rundt et bord med entreprenøren og planlegger sammen. Ingen sitter øverst, ingen sitter nederst.

Han mener mange flere burde søkt seg til vann- og avløpsbransjen.

– I dette prosjektet har du nesten alle ingeniørfag involvert – geologi, bygg, mekanikk, prosessteknikk og elektroteknikk, forteller Bjørnson.

Et meningsfylt samfunnsoppdrag er også en viktig grunn til at han alltid har trivdes i jobben. Miljøengasjementet spilte inn da han valgte retning som ung.

– På samme måte som vi trenger energi, trenger vi et trygt og godt drikkevann, og en forsvarlig rensing av avløpet. I et velferdssamfunn kan det være lett å glemme hvor grunnleggende det er, poengterer han, før han går tilbake gjennom tunnelen som fører ut i dagslyset på Strømmen.

Bak ham fortsetter arbeidet med å rense dagens avløp og forme framtidens renseprosess – skjult for verden over bakken, men helt avgjørende for livskvaliteten til tusenvis av mennesker.