Avløpsrensing
NRVA IKS renser avløpsvann fra eierkommunene Lørenskog, Rælingen, Nittedal og Lillestrøm (deler av Lillestrøm kommune). Etter en omfattende renseprosess kan vannet leveres tilbake til naturen igjen. Slammet som skilles ut blir brukt til jordforbedring.
Abonnenten
NRVA IKS leverer drikkevannet til eierkommunene, som forsyner sine abonnenter. Når drikkevannet er forbrukt og skal returneres som avløpsvann, sørger kommunen for at det leveres til NRVA for rensing.
Avløpsnett
Avløp fra boliger og virksomheter ledes i kommunalt avløpsnett frem til det interkommunale nettet. NRVA IKS eier anlegg som benyttes av mer enn èn kommune.
Renseprosess
Avløpsvannet gjennomgår en omfattende renseprosess før det slippes ut i Nitelva. Det renses for å beskytte vassdraget.
Slam
Slammet som produseres i renseprosessen inneholder store mengder næringsstoffer og er en ressurs som bør brukes som gjødsel i jordbruket.
Renset avløpsvann
Når avløpsvannet er renset blir det sluppet ut i Nitelva med en kvalitet som ikke forringer vassdraget.
Beredskap
Produksjon og kvalitet overvåkes i sanntid døgnet rundt. Kvaliteten følges også opp med analyser ved vårt laboratorium.
Abonnenten
NRVA IKS leverer drikkevannet til eierkommunene, som forsyner sine abonnenter. Når drikkevannet er forbrukt og skal returneres som avløpsvann, sørger kommunen for at det leveres til NRVA for rensing.
Som leverandør av drikkevann og mottaker av avløpsvann er NRVA IKS som grossister å regne og har dermed ikke direkte kontakt med kommunenes abonnenter. Men vi vet at alt er bra først når våre kunders kunder ("abonnenten") er fornøyd.
NRVA renser avløpsvann fra eierkommunene
NRVA IKS behandler avløpsvann fra fire eierkommuner: Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen og Nittedal.
Vårt moderne renseanlegg sikrer effektiv rensing av avløpsvannet før det returneres til naturen, og bidrar dermed til å bevare vannkvaliteten i våre lokale vassdrag. Klikk på din kommune for mer informasjon om våre tjenester i ditt område.
Avløpsnett
Avløp fra boliger og virksomheter ledes i kommunalt avløpsnett frem til det interkommunale nettet. NRVA IKS eier anlegg som benyttes av mer enn èn kommune. Dette omfatter ca. 1 km hovedavløpsledninger, 3 km avløpstunnel og to pumpestasjoner (PA1 og PA7).
Avløpsvannet fra Lørenskog går i avløpstunnel med selvfall inn til renseanlegget. Fra Rælingen pumpes vannet fra Nordby til PA1 og videre til renseanlegget. Fra Lillestrøm kommer det meste inn til PA1, med unntak av vannet fra Sagdalen og Skjetten som møter avløpsvannet fra Lørenskog og PA1 ved innløpet til renseanlegget.
Før innløpet samles alt avløpsvannet i et ”basseng” som også fungerer som et utjevningsmagasin. Her kan vi lagre avløpsvann når det er mye nedbør, og ta inn mer ved lite nedbør. Innløpsmengden kan variere fra ca. 250 til over 800 liter pr. sekund.
NRVA IKS har i tillegg til de anlegg selskapet eier, også inngått avtale om driftsansvar for en del hovedledninger, inklusive 13 pumpestasjoner, samt drift av 8 lokale pumpestasjoner i Rælingen.
Pumpestasjonene transportere avløpet videre i hovedledninger, og har i tillegg påslipp fra det kommunale ledningsnettet.
Renseprosess
Avløpsvannet gjennomgår en omfattende renseprosess før det slippes ut i Nitelva. Det renses for å beskytte vassdraget.
I NRVA IKS sitt renseanlegg som ligger i fjellhaller på Strømmen benyttes mekanisk, kjemisk og biologisk rensing av organisk stoff, nitrogen og fosfor.
Moderne metoder for avløpsrensing: En teknisk oversikt
I innløpssonen renses vannet mekanisk gjennom rister (1). Her fjernes avløpssøppel som ikke skal være i avløpsvannet.
Dette avfallet går i en konteiner og ender opp på avfallsdeponiet. Vannet går videre til et basseng med sand- og fettfang (2). Her blåses det luft inn i vannet fra bunnen av bassenget. De ørsmå luftboblene stiger til overflaten og tar med seg fettpartikler opp som fjernes fra toppen av bassenget, mens sand og tyngre partikler sedimenterer og tas ut.
Etter sand-og fettfang går vannet til roterende filterduker (3), Salsnes Filter, som tar ut ca. 40 % suspendert stoff (typisk partikler som er større enn 0,3-1 mm), en del fett og fiber. Vannet renner videre til det biologiske rensetrinnet.
I den biologiske rensingen (4) er hensikten først og fremst å redusere nitrogeninnholdet. Dette skjer i tre trinn;
- Biologisk nedbryting av organisk materiale
- Omdanning av ammonium til nitritt og deretter til nitrat i en aerob prosess som kalles nitrifikasjon
- Omdanning av nitrat til N2 ved hjelp av anaerobe bakterier i en anaerob prosess
Prosessen forbruker mer karbon enn det som finnes i avløpsvannet, og etanol benyttes som karbonkilde.
Den biologiske renseprosessen er en MBBR-prosess (Moving Bed Biofilm Reactor). En MBBR prosess består av flere reaktorer som er fylt opp med et bæremedie der det gror en biofilm inne i dette bæremediet. Det er inne i denne biofilmen at omdanningen foregår, fra ammonium til nitritt, fra nitritt til nitrat og til slutt fra nitrat til N2.
Etter biologisk nitrogenrensing, går vannet til ettersedimentering (5) hvor vannet tilsettes en koagulant som fellingsmiddel, nærmere bestemt en PAC (prepolymerisert aluminiumklorid).
I avløpsvann finnes det partikler som er svært små og som ofte har en negativ overflateladning. Dette gjør det vanskelig å skille ut disse partiklene fra vannet. Ved å tilsette en koagulant/fellingskjemikalie nøytraliserer man disse negative overflateladningene, slik at man kan oppnå en koagulering. Gjennom en flokkulering vokser disse nøytraliserte partiklene til større partikler og man danner fnokker. I den kjemiske fellingsprosessen feller man ut partikler, som både er organiske, mikroorganismer, noen uorganiske salter samt løst fosfor. Når partiklene er store nok, vil de synke (sedimentere) til bunnen av ettersedimenteringsbassengene.
Doseringen av koagulant styres etter hvor konsentrert avløpsvannet er før dosering etter en matematisk modell hvor pH, turbiditet og ledningsevne inngår som parametre.
Innblanding av kjemikaliene skjer i et 1 000 mm rør som transporterer vannet 9,5 meter opp. Virvlene som dannes i røret sørger for tilstrekkelig blanding av kjemikaliene med vannet. Vannet renner over i ettersedimenteringsbassenger med traversskraper. Disse skrapene skraper bunnslammet fra den ene enden til den andre hvor det havner i en slamlomme hvor det pumpes videre til slambehandlingen.
NRVA IKS har de senere år utført tiltak som har økt renseanleggets kapasitet fra ca. 800 l/s i 2009 til dagens 1400 l/s med opprettholdelse av gode renseresultater. Et eget overvannsrenseanlegg, RA-1 (OREA) har økt den kjemiske rensekapasiteten ytterligere, noe som også vil medvirke til å avlaste hovedanlegget ved store vannmengder inn til anlegget. Det rensede avløpsvannet slippes ut i Nitelva.
Slam
Slammet som produseres i renseprosessen inneholder store mengder næringsstoffer og er en ressurs som bør brukes som gjødsel i jordbruket.
Hvert år produserer NRVA IKS ca. 20.000 tonn slam. Slammet inneholder fosfor og andre næringsstoffer, har jordforbedrende egenskaper og en gunstig kalkeffekt som gjør slammet til en god og økonomisk gunstig gjødselvare. I tillegg er fosfor en begrenset ressurs globalt sett og er viktig å ta vare på i kretsløpet. Ved å tilbakeføre fosfor fra avløpsvann til naturen er vi med på å sørge for at denne ressursen ikke går tapt.
Slammet blir først avvannet, før det blir tilsatt brent kalk som dreper sykdomsfremkallende mikroorganismer. Kalken bidrar også til at slammet får en gunstig pH og høyere kalsiuminnhold.
Det ferdigbehandlede slammet inneholder svært lite tungmetaller og over 30 % tørrstoff. For å sikre god kvalitet analyseres prøver av ferdigprodusert slam ved akkreditert laboratorium. Resultatene vurderes mot kravene til kvalitetsklasse 2 iht. gjødselsvareforskriften.
Feltforsøk utført av Romerike landbruksrådgivning viste at 1 tonn høstspredd slam økte avlingen med 114 kg/daa og 1 tonn vårspredd slam økte avlingen med 70 kg, sammenlignet med arealet som ikke fikk slam. 6 kg N i 25–2–6 økte avlingen med ytterligere 90 kg korn sammenlignet med arealet som bare fikk 1 tonn slam.
Avløpsslam fra NRVA IKS spedd på jord som har behov for kalking, har redusert bondens kostnader til gjødsling og kalking med 385 kr/daa over 2 år. Uansett om slammet spres om våren eller om høsten vil en kunne spare halvparten av normal gjødselkostnad eller mer. I tillegg kommer positiv effekt av økt humusinnhold i matjordlaget. NRVA betaler pr. 01.01.2020, kr. 45,- pr. utkjørt tonn i spredegodtgjørelse.
Ressurser og informasjon om slamhåndtering
Varedeklarasjon
Renset avløpsvann
Når avløpsvannet er renset blir det sluppet ut i Nitelva med en kvalitet som ikke forringer vassdraget. Statforvalteren i Oslo og Viken (SFOV) har gitt utslippstillatelse med krav om 93 % renseeffekt av fosfor og 70 % av nitrogen.
NRVA IKS overvåker løpende kvaliteten på avløpsvannet før det leveres tilbake til naturen, og kan således dokumentere at samtlige krav blir overholdt.
Gjennomsnittlig rensegrad for de viktigste næringsstoffene var for 2022:
- Fosfor 94,7 %
- Nitrogen 74,1 %
- Organisk stoff (BOF) 96,5 %
- Organisk stoff (KOF) 94,2 %
NRVA IKS har ansvar for vassdragsovervåkingen av selskapets virkeområde (fra Hvam til nedre del av Nitelva), og tar ukentlige prøver av fosfor- og nitrogenkonsentrasjon i Nitelva ved Hvam og Rud, og i Sagelva ved Skjetten bro.
Beredskap og sikkerhet
Produksjon og kvalitet overvåkes i sanntid døgnet rundt. Kvaliteten følges også opp med analyser ved vårt laboratorium. Selskapene har en døgnbemannet vaktsentral, som også innbefatter sentrale stasjoner for Akershus Energi Varme AS, Rælingen kommune og deler av Lillestrøm kommune. Selskapene har også nødvendig beredskap for å raskt håndtere situasjoner som kan oppstå.
Et beredskapsplanverk sikrer rask og målrettet håndtering av eventuelle hendelser. For å redusere risikonivået gjennomføres et omfattende arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser der formålet er å avdekke svakheter og foreslå tiltak for å redusere risikonivået. Analysen er styrende for prioriteringer i handlingsplanen.
For å sikre kontinuerlig oppmerksomhet og videreutvikling er kunnskapsutveksling og kompetanseutvikling satt i system i NRVA IKS sine organisasjoner, samt i dialogen med eierkommunene.
Siden oppstarten i 1982 har det aldri forekommet ikke-planlagte stopp i vannleveransene fra Hauglifjell. Ved for eksempel større ledningsbrudd, kan det være behov for å få vann fra andre vannverk. NRVA IKS har inngått avtale med Oslo kommune, Aurskog-Høland kommune, Årnes Vannverk SA og Gimilvann SA om utveksling av reservevann.
