NRVA IKS leverer drikkevannet til eierkommunene, som forsyner sine abonnenter. Når drikkevannet er forbrukt og skal returneres som avløpsvann, sørger kommunen for at det leveres til oss for rensing.
Som leverandør av drikkevann og mottaker av avløpsvann er NRVA IKS som grossister å regne og har dermed ikke direkte kontakt med kommunenes abonnenter. Men vi vet at alt er bra først når våre kunders kunder ("abonnenten") er fornøyd.
Kommunen har ansvaret for vann og avløpstjenestene til sine abonnenter. Det betyr at du som abonnent skal forholde deg til din kommune. Her finner du informasjon om vann- og avløpstjenesten fra din kommune.
![]() |
![]() |
Lillestrøm kommune | |
![]() |
![]() |
Nittedal kommune | |
![]() |
|||
Vann er sunt, og bør drikkes så mye som mulig. De aller fleste boliger og næringsbygg har vann i springen som har minst like god kvalitet som drikkevannet du får kjøpt i butikken.
I Norge har vi forholdsvis rent råvann og tilsetter mindre klor til vannet enn i mange andre land (men likevel tilstrekkelig til å ta hånd om bakterier og virus som måtte finnes i vannet). Derfor er det sjelden at vi har vesentlig klorsmak av vann. De mengder klor som brukes er ikke helseskadelige.
96% av Norges innbyggere er tilknyttet et større felles vannverk, som er underlagt strenge kvalitetskrav som skal sikre at drikkevannet er hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge.
Nedre Romerike Vannverk IKS leverer drikkevann av ypperste kvalitet til sine eierkommuner. Husk likevel på følgende;
Folkehelseinstituttet og Mattilsynet gir følgende råd ved kokevarsel: Klikk her.
Misfarget, brunt vann kan dessverre til tider forekomme. Dette har ofte sin årsak i at innvendig rust i eldre vannledningsrør rives løs når det "bråtappes" store mengder med vann. Det er svært viktig (når det oppdages misfarget vann) at kraner skrus opp så nære inntaket i huset som mulig, for å få spylt/tappet ut mest mulig av det brune vannet. La det stå å renne til vannet etterhvert får tilbake normal farge. Blir det ikke bedre over natten, ta kontakt med kommunen, så skal vi hjelpe til med større utspylinger ute på nettet.
Det kan hende at rustpartikler, sandkorn etc. har løsnet fra rørene etter stort vannforbruk (typisk eksempel er hagevanning), spyling/reingjøring av ledningsnett etc. Sjekk egen reduksjonsventil og reingjør silen denne skal ha for å samler opp fremmedelementer i vannet. Skru også av og sjekk at siler ytterst på innvendige kraner er reine. Har du en gammel vannledning inn til huset (lagt før 1970) kan denne være laget av stål/jern. Slike rør gror igjen, og vil med årene slippe igjennom stadig mindre vann. I slike tilfeller må stikkledningen skiftes ut.
Blir vannet borte kan det skyldes planlagt arbeid. Da skal du i så fall ha blitt varslet i forkant. Hvis årsaken er brudd på det kommunale distribusjonsnettet, og du ikke har fått noe varsel, bør du gi beskjed til teknisk etat i kommunen.
Ved varsel om at vannet er/blir borte, bør du ta følgende forholdsregler:
At vannet blir borte kan imidlertid også ha andre årsaker. Kanskje har du en automatisk vannstoppeventil som har oppdaget fukt og stengt vannet? Da bør du være sikker på at det ikke er en lekkasje før du setter på vannet igjen.
Vannskade i boligen er ifølge Finans Norge mer sannsynlig enn både innbrudd og brann til sammen. Det avdekkes en vannskade i leiligheter, hus og hytter hvert niende minutt her i landet.
Norsk Vann gir følgende tips som kan bidra til lavere vannforbruk - og ofte lavere strømforbruk - i husholdningene:
Kommunene vil normalt annonsere i avisen og legge ut informasjon på kommunens hjemmesider dersom det innføres vanningsrestriksjoner.
Norsk Vann gir følgende råd som kan bidra til lavere vannforbruk til hagevanningen:
Matfett og matolje skal IKKE kastes i toalettet eller vasken. Her følger noen råd om hvordan du kan unngå å få avløpsvann i kjelleren, rotter i avløpet og unødige ekstrautgifter:
Reglene om tilknytningsplikt er gitt for å sikre forsvarlig tilgang til helsemessig betryggende drikkevann. I tillegg er de gitt for å ivareta hensynet til at den offentlige vannforsyning og avløpstransport blir bygd ut og drevet teknisk og driftsøkonomisk rasjonelt. Bygninger som ligger på en eiendom hvor offentlig vann- og avløpsledning går...
Kommunalt vann er billig, men det kan likevel koste dyrt om det drypper fra kranen eller i toalettet.
Èn vannkran som drypper langsomt – dvs ca. 1 dråpe per sekund - vil dryppe ca. 7.000 liter på ett år, og koste et par ekstra hundrelapper i vannavgift. Hvis vannet renner tynt blir det straks 2-3.000 kroner i ekstra vannavgift.
Hvis en kan se at et WC drypper kan det ca. 200 m3 per år og koste 5-6.000 kroner i ekstra vannavgift. Hvis dryppingen gir uro på overflaten kan vannforbruket bli det dobbelte og på et år medføre 8-9.000 i ekstra vannavgift.
La derfor ikke kran eller WC stå å dryppe over tid. Har du vannmåler kan du skru av alle kraner og se hvorvidt det fortsatt forbrukes vann.
Eierkommunene i NRVA IKS har ulike regler for vannmålere. I flere av kommunene er det opp til abonnenten å innstallere og bekoste godkjent vannmåler, mens eksempelvis Nittedal kommune har krav om vannmåler for alle boliger og næringsbygg. Selv vannmåleren bekostes av kommunen og er deres eiendom.
Skedsmo kommune har besluttet tilsvarende gjeldende fra 1/1-2019, mens Rælingen har krav om at alle nye boliger oppført etter 01.01.2010 skal ha vannmåler. Kommunen har ikke målere for utlevering.
E-post
Postadresse
Pb 26, NO-2011 Strømmen
Besøksadresse
Ruth Maiers gate 22, 1466 Strømmen
Organisasjonsnummer
892 110 972 MVA