NRVA IKS leverer drikkevannet til eierkommunene, som forsyner sine abonnenter. Når drikkevannet er forbrukt og skal returneres som avløpsvann, sørger kommunen for at det leveres til oss for rensing.

Vann er sunt, og bør drikkes så mye som mulig. De aller fleste boliger og næringsbygg har vann i springen som har minst like god kvalitet som drikkevannet du får kjøpt i butikken.

I Norge har vi forholdsvis rent råvann og tilsetter mindre klor til vannet enn i mange andre land (men likevel tilstrekkelig til å ta hånd om bakterier og virus som måtte finnes i vannet). Derfor er det sjelden at vi har vesentlig klorsmak av vann. De mengder klor som brukes er ikke helseskadelige.

96% av Norges innbyggere er tilknyttet et større felles vannverk, som er underlagt strenge kvalitetskrav som skal sikre at drikkevannet er hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge.

Nedre Romerike Vannverk IKS leverer drikkevann av ypperste kvalitet til sine eierkommuner. Husk likevel på følgende;

• Hvis vannet har vært borte en stund bør du la vannet renne i springen til vannstrømmen er jevn og luftlommene er borte.
• Vannverket har ansvar for å varsle hvis det kan være fare for forurensing. Hvis du likevel skulle oppdage at vannet;
• ikke er klart, har fremtredende lukt, smak eller farge, så bør du koke vannet før det drikkes, samt ta kontakt med teknisk etat i kommunen.
• har kraftig og vedvarende klorsmak, kan du kontakte teknisk etat eller vannverket. Litt klorsmak viser at vannkvaliteten er under kontroll.
• En sjelden gang kan det være behov for å gi kokevarsel. Dette bør følges av alle. Særlig syke og eldre kan bli alvorlig rammet hvis kokevarselet ikke følges.

Folkehelseinstituttet og Mattilsynet gir følgende råd ved kokevarsel: Klikk her.

Misfarget, brunt vann kan dessverre til tider forekomme. Dette har ofte sin årsak i at innvendig rust i eldre vannledningsrør rives løs når det "bråtappes" store mengder med vann. Det er svært viktig (når det oppdages misfarget vann) at kraner skrus opp så nære inntaket i huset som mulig, for å få spylt/tappet ut mest mulig av det brune vannet. La det stå å renne til vannet etterhvert får tilbake normal farge. Blir det ikke bedre over natten, ta kontakt med kommunen, så skal vi hjelpe til med større utspylinger ute på nettet.

Det kan hende at rustpartikler, sandkorn etc. har løsnet fra rørene etter stort vannforbruk (typisk eksempel er hagevanning), spyling/reingjøring av ledningsnett etc. Sjekk egen reduksjonsventil og reingjør silen denne skal ha for å samler opp fremmedelementer i vannet. Skru også av og sjekk at siler ytterst på innvendige kraner er reine. Har du en gammel vannledning inn til huset (lagt før 1970) kan denne være laget av stål/jern. Slike rør gror igjen, og vil med årene slippe igjennom stadig mindre vann. I slike tilfeller må stikkledningen skiftes ut.

Blir vannet borte kan det skyldes planlagt arbeid. Da skal du i så fall ha blitt varslet i forkant. Hvis årsaken er brudd på det kommunale distribusjonsnettet, og du ikke har fått noe varsel, bør du gi beskjed til teknisk etat i kommunen.

Ved varsel om at vannet er/blir borte, bør du ta følgende forholdsregler:

• Alle vannkraner holdes stengt mens arbeidet pågår.
• Når vannet er tilbake kan det være brunt, derfor bør kaldtvannskranen åpnes for å slippe ut luft og spyle ut eventuelt brunt vann og partikler.
• Det anbefales å utsette hvitvasken til vannet er tilbake til normal tilstand.
• Vær oppmerksom på at ved en vannavstenging kan vannet være mer eller mindre brunt til og med påfølgende dag.

At vannet blir borte kan imidlertid også ha andre årsaker. Kanskje har du en automatisk vannstoppeventil som har oppdaget fukt og stengt vannet? Da bør du være sikker på at det ikke er en lekkasje før du setter på vannet igjen.

Vannskade i boligen er ifølge Finans Norge mer sannsynlig enn både innbrudd og brann til sammen. Det avdekkes en vannskade i leiligheter, hus og hytter hvert niende minutt her i landet.

• Fagmessig rørleggerarbeid; Bruk godkjent rørlegger for å utføre fagmessig arbeid.
• Vannrør og levetid; Husk at selv om vannrør har lang levetid, holder de ikke evig. Be rørleggeren vurdere tilstanden på vannrørene og fare for vannlekkasjer.
• Innetemperatur; Sørg for at det alltid er minst 10 grader i rom med vannrør i vegg, gulv eller tak. Lukk ventiler og vinduer når utetemperaturen nærmer seg 0 C
• Lengre fravær; Steng hovedkranen og tapp vannet fra rørene når du skal være borte lenge fra bolig eller fritidshus.
• Ingen oppvarming; Hvis bolig eller fritidshus skal stå uten tilstrekkelig oppvarming i en kald periode må du helle frostvæske i vannlås og toalettskål, slå av og tømme eventuell vannpumpe og vannbereder (med mindre vannberederen står på).
• Før vinteren; Koble fra og tøm hageslangen før frosten setter inn. Frostsikre utekraner virker ikke med hageslangen tilkoblet.
• Strømbrudd; Ha telefonvarsling om strømmen går

Norsk Vann gir følgende tips som kan bidra til lavere vannforbruk - og ofte lavere strømforbruk - i husholdningene:

• Ta heller flere kjappe dusjer istedenfor å bade. Da sparer du både strøm og vann
• Monter sparedusj. Da bruker du bare halvparten så mye vann (og varmtvann)
• Sett på vaskemaskinen og oppvaskmaskinen bare når de er helt fulle
• Sjekk at det ikke renner vann fra sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen
• Reparer dryppende vannkraner
• Skru av vannet når du pusser tennene
• Installer vannsparende toaletter
• Reparer toalett som har en rennende cisterne, da det kan gå tapt så mye som 400.000 liter vann i året (400 kubikkmeter)
• Oppdager du mye kondens på vannrørene i kjelleren, kan dette bety at f.eks. et toalett står og renner
• Ta en kontroll av vannmåleren når det ikke blir brukt vann og sjekk om måleren står helt stille. Gjør den ikke det, står det vann og renner et eller annet sted
• Dersom vanntrykket i boligen din blir redusert eller du hører susing i ledningene selv om du ikke bruker vann, kan det være indikasjoner på lekkasje på den utvendige stikkledningen. Da bør du ta kontakt med driftsavdelingen i kommunen eller et privat firma som kan gjennomføre lekkasjesøking
• Vannkrevende aktiviteter som hagevanning, bilvask, vask av husfasader og lignende bør ikke gjøres uten at det er nødvendig. Innrett arbeidet på en måte som krever minst mulig vannforbruk

Kommunene vil normalt annonsere i avisen og legge ut informasjon på kommunens hjemmesider dersom det innføres vanningsrestriksjoner.

Norsk Vann gir følgende råd som kan bidra til lavere vannforbruk til hagevanningen:

• Pass på at utendørs kraner ikke står og lekker
• Prioriter vanning av blomster og busker framfor plenen dersom det blir nødvendig med begrenset vanning
• Ta vare på regnvannet i f.eks. en tønne og bruk det til å vanne blomster
• Led takvannet inn i busker eller blomsterbed
• Vann helst om kvelden. Hvis du vanner i solskinn fordamper det meste av vannet
• Juster opp knivene på gressklipperen slik at gresset ikke klippes for langt ned. Da tåler det bedre sol og tørke og blir ikke så fort tørt/brunt
• Det er viktig at plenen din får nok vann når du vanner. Såkalt skvettvanning fører til grunt rotsystem og tørkesvak plen. Eldre plener på dyp jord klarer seg med ei rotbløyte hver 14. dag. Ei rotbløyte vil si 2-3 cm vann. Om du setter en boks e.l. på plenen, kan du lett finne ut når plenen har fått nok vann
• Ved brannutrykning i eget område: Stopp hagevanningen, slik at det blir nok vann til slokkearbeidet

Matfett og matolje skal IKKE kastes i toalettet eller vasken. Her følger noen råd om hvordan du kan unngå å få avløpsvann i kjelleren, rotter i avløpet og unødige ekstrautgifter:

• Matolje kan helles over i en tett juice-/melkekartong og kastes i de grønne posene til matavfall. Oljer i for eksempel glass med fetaost må også kastes. Husk på renovatøren og pakk matoljen godt inn. Større mengder matolje kan leveres på gjenvinningsstasjonen.
• Fett i stekepannen kan enten tørkes av med tørkepapir som kastes i matavfallet, eller så kan du la fettet størkne i pannen slik at du kan kaste det i fast form. Deretter kan du rengjøre stekepannen i varmt vann.
• Matfett og matoljer i små mengder kan hjemmekomposteres

Reglene om tilknytningsplikt er gitt for å sikre forsvarlig tilgang til helsemessig betryggende drikkevann. I tillegg er de gitt for å ivareta hensynet til at den offentlige vannforsyning og avløpstransport blir bygd ut og drevet teknisk og driftsøkonomisk rasjonelt. Bygninger som ligger på en eiendom hvor offentlig vann- og avløpsledning går...

• over eiendommen...
• i veg som støter til eiendommen eller...
• over nærliggende areal...
• ...skal etter plan- og bygningslovens § 27-1 annet ledd og 27-2 annet ledd knyttes til de offentlige ledningene. 

Kommunalt vann er billig, men det kan likevel koste dyrt om det drypper fra kranen eller i toalettet.

Èn vannkran som drypper langsomt – dvs ca. 1 dråpe per sekund - vil dryppe ca. 7.000 liter på ett år, og koste et par ekstra hundrelapper i vannavgift. Hvis vannet renner tynt blir det straks 2-3.000 kroner i ekstra vannavgift.

Hvis en kan se at et WC drypper kan det ca. 200 m3 per år og koste 5-6.000 kroner i ekstra vannavgift. Hvis dryppingen gir uro på overflaten kan vannforbruket bli det dobbelte og på et år medføre 8-9.000 i ekstra vannavgift.

La derfor ikke kran eller WC stå å dryppe over tid. Har du vannmåler kan du skru av alle kraner og se hvorvidt det fortsatt forbrukes vann.

Eierkommunene i NRVA IKS har ulike regler for vannmålere. I flere av kommunene er det opp til abonnenten å innstallere og bekoste godkjent vannmåler, mens eksempelvis Nittedal kommune har krav om vannmåler for alle boliger og næringsbygg. Selv vannmåleren bekostes av kommunen og er deres eiendom.

Skedsmo kommune har besluttet tilsvarende gjeldende fra 1/1-2019, mens Rælingen har krav om at alle nye boliger oppført etter 01.01.2010 skal ha vannmåler. Kommunen har ikke målere for utlevering.