Vassdraget
Romerike har vassdrag med stor verdi som spesielle naturområder og et rikt utvalg av planter, fisk og fugler.
Vassdraget har ingen kystlinje og har få sjøer
Området har ingen kystlinje og må derfor slippe alt avløpsvann til vassdragene. Dette har gitt ekstra stort behov for å få etablert gode avløpsforhold og medført strenge krav til behandling av avløpsvannet.
Vassdragene på Romerike er mangfoldige, med tjern, sjøer, bekker og elver av alle størrelser og med stor spredning i utseende og vannkvalitet. Bebyggelsen ligger ofte nær vannforekomstene, og vannet blir en viktig del av det landskapet vi forholder oss til i hverdagen. Vannet har vært brukt og brukes fremdeles til bl.a. drikkevann, som resipient for avløpsvann og til rekreasjon og fritidsbruk. Tidligere ble det også fløtet tømmer gjennom vassdraget.
Vassdragene har få sjøer. Dette fører til at vannføringen er direkte avhengig av snøsmeltingen eller de siste dagers nedbør, og den svinger både mye og hurtig. Siden vannet renner gjennom løsmasseavsetninger, tar det opp næringssalter og partikler på veien. Løsmassene fra siste istid er fremdeles ustabile i enkelte områder.
Nesten alt vann på Romerike, og fra store deler av Sør-Norge, passerer gjennom Øyeren på sin veg mot havet. Glomma kommer ned Østerdalen fra Røros i øst. Fra Gudbrandsdalen renner vannet ut i Mjøsa, og videre i Vorma. Fra Hadeland kommer vannet via Leira og Nitelva.
Vassdragene og de vassdragsnære områdene er verdifulle naturområder med mange kvaliteter. Øyerens elvedelta er vernet som fuglereservat, sjøen har et unikt vannplantesamfunn og har flest fiskearter i Norge. Både fisk og fugl beveger seg mellom sjøen og elvene styrt av temperatur og vannkvalitet. (Her kan du lese litt om vannområdet Leira - Nitelva.)
Regelmessige målinger
Fra 1976 er det gjennomført regelmessige målinger av vannkvaliteten i elver og sjøer på Romerike. Generelt viser tallene at vannkvaliteten i elvene er blitt bedre enn på 1970-tallet, og innholdet av fosfor og bakterier er markert lavere. Dette er et akseptabelt resultat når det tas hensyn til at folketallet, og dermed mengden avløpsvann, er økt med ca 70 % på disse 40 årene.
De naturgitte forholdene tilsier at vassdragene på Romerike aldri kan bli rene som fjellbekker. Det flate landskapet med mye finsand og leire, de raske variasjonene i vannføring, mange tettsteder og store arealer med dyrka mark, gir næringsrike vannforekomster med høyt partikkelinnhold. Samtidig gir de gode vekstforholdene et rikt økosystem med nok mat til fisk, fugl og større dyr, og dette øker verdien på vannet som landskapselement.
Regelmessige målinger
Fra 1976 er det gjennomført regelmessige målinger av vannkvaliteten i elver og sjøer på Romerike. Generelt viser tallene at vannkvaliteten i elvene er blitt bedre enn på 1970-tallet, og innholdet av fosfor og bakterier er markert lavere. Dette er et akseptabelt resultat når det tas hensyn til at folketallet, og dermed mengden avløpsvann, er økt med ca 70 % på disse 40 årene.
De naturgitte forholdene tilsier at vassdragene på Romerike aldri kan bli rene som fjellbekker. Det flate landskapet med mye finsand og leire, de raske variasjonene i vannføring, mange tettsteder og store arealer med dyrka mark, gir næringsrike vannforekomster med høyt partikkelinnhold. Samtidig gir de gode vekstforholdene et rikt økosystem med nok mat til fisk, fugl og større dyr, og dette øker verdien på vannet som landskapselement.
