Laboratoriet
Laboratoriet er en sentral del av beredskapen hos NRVA IKS og våre eierkommuner. Vi analyserer prøver for eierkommunene, samt privatpersoner.
Kontakt
Bedriftskunder og offentlige organer
Vi utfører både kjemiske og mikrobiologiske analyser av vann, avløp og slam for ulike virksomheter.
Private Kunder
Hos oss kan du få analysert ditt drikkevann og vi anbefaler to analysepakker.
Prøvetaking
Riktig utført prøvetaking og transport av prøven til laboratoriets mottak er en forutsetning for at analyseresultatet skal gi riktig grunnlag for problemløsning.
Vannanalyser og grenseverdier
Vannanalyser er viktige verktøy for å vurdere kvaliteten på drikkevann. De gir oss presise målinger av ulike stoffer, fra mikroorganismer til kjemiske forbindelser.
Akkreditering
Laboratoriet er et analyselaboratorium organisert som en egen avdeling i Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS.
Bedriftskunder og offentlige organer
Vi utfører både kjemiske og mikrobiologiske analyser av vann, avløp og slam for ulike virksomheter.
Laboratoriet har lang erfaring og god kunnskap om distriktet og kundene. På denne måten kan vi bistå med kompetanse rundt prøvetaking. Vi har i tillegg høy fagkompetanse knyttet til kjemisk og mikrobiologiske metoder.
Vannkvalitet og analysekompetanse til bedrifter og offentlige organer
Mattilsynet utformer forslag til regelverk for drikkevann, og fører tilsyn med at regelverket følges. Det skal produseres nok, trygt drikkevann til alle.
Vi gjør analyser av fysikalske parametere, næringssalter og metaller i overflatevann. Dersom det er behov for analyse av organiske miljøgifter eller andre parametere vi selv ikke måler, så tar vi dialogen direkte med andre laboratorier og benytter underleverandører for dette.
Eieren av badeplassen er ansvarlig for å føre kontroll og inspeksjoner. Av primær interesse er analyser på tarmbakterier; E. coli og intestinale enterokokker.
BLÅGRØNNALGER er egentlig en gruppe bakterier som heter cyanobakterier. Under visse forhold kan det bli en synlig oppblomstring av disse bakteriene i vann. Kontakt kan medføre hudirritasjoner og forgiftning. Brosjyren gir svar på spørsmålene "Hva er blågrønnalger?", "Hvordan ser de ut?" og "Hvor farlige er de?".
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v har som formål å sikre brukerne tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold. Informasjon om denne -"Vannkvalitet og klorfrohold".
NorAnalyse tilbyr analyse av Legionella pneumophila. Ønsker du mer info om denne analysen, ta kontakt med laboratoriet.
Veileder for forebygging av legionellasmitte er skrevet for kommunehelsetjenesten, som skal føre tilsyn med innretningene, og for eiere og driftsansvarlige for innretninger som kan spre legionellasmitte.
Det er anleggseiers ansvar å sørge for at deres innretning ikke er smittefarlig. Relevant regelverk som anleggseierne må forholde seg til er beskrevet i link nedenfor.
Vi har metoder som er egnet for avløpsvann og avrenning. De parameterne vi ikke måler selv har vi stort sett underleverandører som kan måle for oss. Vi tar dialogen direkte med andre laboratorier og benytter underleverandører for dette.
Private Kunder
Hos oss kan du få analysert ditt drikkevann og vi anbefaler to analysepakker.
Ønsker dere andre analyser kan vi tilby blant annet metallanalyser og næringssalter. Alternativt benytter vi underleverandør for spesielle analyser.
ANALYSEPAKKE 1
- Mikrobiologisk kontroll
- Kimtall, koliforme bakterier, E. coli, intestinale enterokokker, Clostridium perfringens.
- Du trenger en steril prøveflaske som fås på laboratoriet.
- Pris på forespørsel.
ANALYSEPAKKE 2
- Vannkvalitet – minimum
- Turbiditet, pH, ledningsevne, fargetall, lukt, kimtall, koliforme bakterier, E. coli, intestinale enterokokker, Clostridium perfringens.
- Du trenger en steril og en ren prøveflaske.
- Pris på forespørsel.
Det må fylles ut et prøvetakingsskjema, hvor navn, adresse, epost, tlf og personnummer fylles ut.
Kryss av hvilken av de to analysepakkene du ønsker, eller skriv spesifikke analyser i feltet for Analyser. Skjema kan fylles ut på forhånd eller gjøres på laboratoriet ved innlevering.
Vannkvalitet og analysekompetanse til private kunder
Har du privat vannkilde og ønsker å analysere vannet anbefales det å lese informasjonen fra Folkehelseinstituttet.
- link om drikkevann i spredt bebyggelse og på hytta.
Hva kan du som privatperson gjøre for å forebygge legionellasmitte i eget hjem?
NorAnalyse tilbyr analyse av Legionella pneumophila. Ønsker du mer info om denne analysen, ta kontakt med laboratoriet.
Hva bør du gjøre hvis du får beskjed om å koke drikkevannet?
Før du drikker vann rett fra naturen, bør du lese linken under.
Hendene skal være nyvasket eller bruk engangshansker. Hold flaskemunningen mot strømmen minst 5 cm under overflaten og så nær midten av strømmen som mulig.
Dersom man har mistanke om spesielle problemer når det gjelder den mikrobiologiske vannkvaliteten, for eksempel relatert til en mulig forurensningskilde, kan man ta kontakt med det lokale Mattilsynet (tlf. 06040) for å få veiledning i hvilke analyser som bør utføres.
Prøvetaking
Riktig utført prøvetaking og transport av prøven til laboratoriets mottak er en forutsetning for at analyseresultatet skal gi riktig grunnlag for problemløsning.
Vi mottar prøver mandag, tirsdag og onsdag i laboratoriets åpningstid, 08.00 - 15.00.
Er det andre behov, vennligst ta kontakt med laboratoriet. (tlf: 64 84 54 00). Det er i tillegg til riktig prøvetaking viktig med riktig prøveemballasje og det fås på laboratoriet.
Prøveuttak må avtales med laboratoriet. Valg av prøvetakingssted skal foretas med stor omhu og bør være avpasset i forhold til målsettingen med undersøkelsen og laboratoriet bør konsulteres.
- Unngå å berøre flaskemunningen og innsiden av korken.
- Ta ut prøve til mikrobiologisk analyse først.
- La vannet renne uavbrutt til flasken er fylt opp.
- Fyll flaskene 4/5 fulle hvis ikke annet er opplyst. Vær oppmerksom på at laboratoriet trenger ca. 500 ml vann for å kunne utføre de mest vanlige mikrobiologiske analysene.
- Merk flaskene med minimum navn og prøvetakingssted.
- Fyll ut skjemaet.
- Transporter flaskene snarest til laboratoriet.
Brukerveiledning for vannprøvetaking
Sterile flasker må benyttes. Hvis klor er benyttet for desinfisering av vannet, må flasken også inneholde tiosulfat. Flasker fra laboratoriet anbefales. Flaskene fylles 4/5 fulle. Skjemaet fylles ut. Flaskene merkes med minst navn og prøvetakingssted. Prøvene bør leveres til laboratoriet innen 4 timer etter uttak. Hvis dette ikke er mulig, bør prøven holdes mørk og kjølig (2 °C - 10 °C), for eksempel i en kjølebag med kjøleelement. Prøvene må leveres til laboratoriet innen 20 timer etter prøveuttak.
OBS! Ved prøvetaking fjernes korken forsiktig. Flaske-munningen og korkens innside må ikke berøres.
Prøver bør tas på laboratoriets rene prøveflasker av plast eller glass som er rengjort i forhold til analysetypen. Dersom annen emballasje benyttes, skal flasken skylles en gang med vannet/materialet det skal tas prøve fra, og deretter fylles helt.
Fjern eventuelt plastfilter. Flambér kranmunningen med en lighter eller lignende. La kranen renne fritt i minst 3 min før du tar prøven. Justér vannstrømmen i forhold til fylling av prøveflasken, la vannet renne slik i 1 min etter justeringen, før flasken fylles.
Hendene skal være nyvasket eller bruk engangshansker. Dykk flasken raskt ned i vannet og før den langsomt framover med flaskemunningen minst 5 cm under vann.
Hendene skal være nyvasket eller bruk engangshansker. Hold flaskemunningen mot strømmen minst 5 cm under overflaten og så nær midten av strømmen som mulig.
Dersom man har mistanke om spesielle problemer når det gjelder den mikrobiologiske vannkvaliteten, for eksempel relatert til en mulig forurensningskilde, kan man ta kontakt med det lokale Mattilsynet (tlf. 06040) for å få veiledning i hvilke analyser som bør utføres.
Vannanalyser og grenseverdier
Vannanalyser er viktige verktøy for å vurdere kvaliteten på drikkevann. De gir oss presise målinger av ulike stoffer, fra mikroorganismer til kjemiske forbindelser. Vitenskapelig fastsatte grenser for disse stoffene sikrer at vannet er helsemessig trygt å drikke og bruke.
Denne praksisen er essensiell for å opprettholde god vannkvalitet og beskytte folkehelsen, uavhengig av om vannet kommer fra offentlige vannverk eller private brønner.
Mikrobiologiske parametere
Disse bakteriene vokser fram ved 22 °C. Kimtall (totalantall bakterier) omfatter naturlig forekommende mikroorganismer (bakterier, sopp, gjær) som finnes i jord, næringsrikt vann, på planterester, i slam/belegg osv. Høye verdier for kimtall har vanligvis ingen helsemessig betydning, men kan indikere slamansamlinger på ledningsnettet eller at brønnen trenger rensing. I borebrønner vil ofte kimtallet være høyt de første månedene etter boring uten at dette regnes som et helsemessig eller bruksmessig problem. Høyt kimtall kan i varme årstider gi vond lukt og smak på vannet.
*Tiltaksgrense: bør ikke overstige 100 kim/ml vann.
Det skal ikke påvises koliforme bakterier i drikkevann. Koliforme bakterier kan stamme fra tarminnhold, men kan også forekomme i råtnende plantemateriale, dvs. naturlige jord-bakterier. Disse bakteriene overlever i noe lenger i naturen enn E. coli. Dersom det er mistanke om at kilden til forurensning kan være tarminnhold fra dyr eller mennesker, må vannet varmes opp til kokepunktet eller desinfiseres på annen måte. Rensing av brønn kan også være aktuelt.
*Tiltaksgrense: <1 /100 ml prøve
Det må ikke påvises E. coli i drikkevann. Dette er bakterier som man med sikkerhet kan si stammer fra tarminnhold fra mennesker eller dyr, og som indikerer at vannet også kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier. Disse bakteriene dør når de ikke er i et varmblodig dyr, men de kan overleve noen uker i naturen. Ved innhold av E. coli, må vannet varmes opp til kokepunktet eller desinfiseres på annen måte før det kan drikkes eller brukes til matlaging.
*Grenseverdi: <1 /100 ml prøve
Det må ikke påvises intestinale enterokokker i drikkevann. Bakteriene finnes i tarminnholdet fra mennesker og dyr. Disse bakteriene overlever lenger i naturen enn de koliforme bakteriene. Tilstedeværelse av disse bakteriene samtidig som det ikke kan påvises koliforme bakterier, gir god indikasjon på tidligere forurensing av vannet med tarminnhold.
*Grenseverdi: <1 /100 ml prøve
Det må ikke påvises i C. perfringens i drikkevann. Denne bakterien finnes i tarminnholdet fra mennesker og dyr, men kan også forekomme i jord.
C. perfringens kan danne såkalte hvilesporer som kan overleve lenge i naturen. Tilstedeværelse av denne bakterien samtidig som det ikke kan påvises koliforme bakterier, gir indikasjon på tidligere forurensing av vannet med mulig tarminnhold.
*Tiltaksgrense: <1 /100 ml prøve
Kjemisk-fysikalske parametere
pH-verdien er et mål på vannets innhold av hydrogenioner (H+) og angis på en log-skala fra 0-14. En pH-verdi på 7 indikerer nøytralt vann, mens pH-verdier <7 er surt og pH-verdier >7 er basisk. Vann med lav pH-verdi kan virke tærende på rørsystemer og armaturer og kan derfor forårsake at helseskadelige stoffer som tungmetaller løses i vannet. Korrosjon er imidlertid et komplekst problem med flere faktorer.
*Tiltaksgrense: 6.5-9.5
Konduktiviteten måles i mS/m. Vannets ledningsevne (også kalt konduktivitet) er et mål på det totale saltinnholdet i vannet. F.eks. vil kalsium og magnesium bidra til ledningsevneverdien. Ved plutselig endring av ledningsevnen i en vannkilde, bør årsaken klarlegges. For en grunnvannskilde kan et plutselig fall i ledningsevnen tyde på at det trekker inn overflatevann i brønnen. Høye verdier kan skyldes tilsig av saltholdig vann eller avsetning fra bergarter. Dersom ledningsevnen skyldes høyt saltinnhold fra for eksempel sjøvann, vil korrosjon kunne forekomme. Noe utstyr er svært følsomt for saltene kalsium og magnesium.
*Tiltaksgrense: 250 mS/m
Turbiditet er et mål på uklarheten i vannet, hovedsakelig mengden av finpartikulært materiale som kan bestå av for eksempel sand, leire og jern. Måleenheten som brukes i norske forskrifter for turbiditet er FNU. FNU er en forkortelse for Formazine Nephelometric Unit. Partikler kan redusere desinfeksjonseffekten da de vil kunne innkapsle mikrober og dermed skjerme dem fra UV-bestråling eller klorering. Partikler vil også kunne absorbere UV-lys, slik at lysintensiteten blir dårlig. Vann med høy turbiditet vil ha et dårlig estetisk utseende. Partiklene kan tette rør og utstyr, samt skade pakninger, noe som kan føre til lekkasjer.
Fargetall kan brukes som et mål på vannets innhold av naturlig organisk materiale (humusstoffer). Fargetallet er dimensjonsløst eller kan oppgis i mg/l Pt. Tallverdien tilsvarer referanse-løsningens konsentrasjon uttrykt i milligram per liter. Humusstoffer dannes ved nedbrytning av plantemateriale i naturen. Innhold av humus gir vannet en gulbrun farge. Også jern og mangan gir farge til vannet, og kan gi misfarging av klesvask. Dersom klorbehandling benyttes på vann med høyt humusinnhold, vil helseskadelige klororganiske forbindelser som for eksempel trihalometaner, kunne dannes.
Nitrat i vann kommer stort sett fra nedbør, men noe kommer også fra gjødsling i jordbruket. Høye verdier for nitrat, nitritt og ammonium kan alle skyldes bruk av kunstgjødsel. Grensene for nitritt og nitrat er satt i forhold til mulige direkte helseeffekter ved høye konsentrasjoner. Ammonium kan sammen med analyse på tarmbakterier benyttes som en indikator for tilsig av kloakk.
*Grenseverdi: nitrat = 10 mg/l ; nitritt = 0,05 mg/l & ammonium = 0,5 mg/l
*Tiltaksgrense: Ammonium = 0,5 mg/l
Fluorid kommer fra visse bergarter og kan være et problem i borevann, men kan også skyldes industripåslipp til overflate vann. Fluorid i moderate mengder forebygger tannråte og benyttes derfor i tannkrem, men inntak i større mengder vil kunne gi misfarging og skade på tannemaljen og eventuelt skadevirkninger på skjellet. I området :
- 0 – 0,5 mg/l: oppstår ingen synlig virkninger på tennene/ kroppen. Fluortannpasta og fluortabletter kan benyttes.
- 0,5 – 1,0 mg/l: oppnås beskyttelse mot tannråte og ingen skadevirkninger er påvist. Fluortabletter bør ikke benyttes.
- 1,0 – 1,5 mg/l: oppnås god beskyttelse mot tannråte, og ingen kjente helseskader. Fluortannpasta og tabletter bør ikke brukes.
- 1,5 – 3,0 mg/l: kan barn få tannflekker.
- Over 3,0 mg/l: kan helseskader oppstå.
*Grenseverdi: 1,5 mg/l
Påvirkning fra havvann kan gi vannet høyt innhold av natriumklorid. Dette kan føre til korrosjon, samt gi smaksproblemer.
*Tiltaksgrense: klorid: 250 mg/l, natrium: 200 mg/l
Kan komme fra berggrunnen, jern kan også komme fra tærede vannrør. Høyt innhold kan gi dårlig smak på vannet. Jern kan gi misfarging på klesvask og sanitærutstyr. Jern benyttes som fellingsmiddel i noen vannbehandlingsanlegg. Ved problemer/feil som kan oppstå i anleggene, kan fellingsmiddelet være en jernkilde.
*Tiltaksgrense: jern: 200 µg/l, mangan: 50 µg/l
Kommer ofte fra leire. Aluminium benyttes som fellingsmiddel i vannbehandlingsanlegg. Ved problemer/feil som kan oppstå i anleggene, kan fellingsmiddelet være en aluminiumskilde. Utfelt aluminium kan gi dårlig smak og misfarging av vannet.
*Tiltaksgrense: 200 µg/l
Som indikator på korrosjon, ser man ofte på om det er høyt nivå av kobber og sink.
*Grenseverdi: kobber: 2.000 µg/l
Det finnes en rekke ulike stoffer som måles uspesifikt som TOC (totalt organisk karbon). Høye verdier bør undersøkes nærmere.
* Se forøvrig Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 01.01.2017 (Drikkevannsforskriften)
Akkreditering
Laboratoriet er et analyselaboratorium organisert som en egen avdeling i Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS.
Laboratoriet er akkreditert etter NS-EN ISO/IEC 17025:2017 av Norsk Akkreditering.
Laboratoriet har høy fagkompetanse knyttet til både kjemiske og biologiske analyser av vann, avløp og slam. Laboratoriet er relativt lite, men med lang erfaring.
Vi har god kunnskap om distriktet og tett dialog med kundene. Vi har opparbeidet erfaring med prøver vi regelmessig får inn til analyse, og kan derfor raskt reagere på endringer. Kundene får omgående tilbakemeldinger på unormale resultater, slik at tiltak kan igangsettes. For oss er service viktig.
Laboratoriet er en sentral del av beredskapen hos Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS og våre eierkommuner. Vi analyserer prøver for eierkommunene, samt privatpersoner.
Bassengvann
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v ( FOR 1996-06-13 nr 592 ) har som formål å sikre brukerne tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold.
Les mer:
Vannkvalitet og klorfrohold
Bassengvann
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v ( FOR 1996-06-13 nr 592 ) har som formål å sikre brukerne tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold.
De som eier eller driver anleggene plikter å følge forskriften.
Klorforhold:
Vanntemperatur
Vannets laveste innhold av fritt klor*
Sum av fritt og bundet klor, maksimalverdi**
≤ 27 °C
0,4 mg/l
3 mg/l
27-29 °C
0,5 mg/l
3 mg/l
29-33 °C
0,7 mg/l
4 mg/l
33-37 °C
0,9 mg/l
4 mg/l
> 37 °C
1,0 mg/l
4 mg/l
*måles ved utløpet av bassenget før filtrering og før tilsats av nytt desinfeksjonsmiddel, jfr § 17.
** innholdet av bundne klorforbindelser må aldri overstige 50% av den målte verdien av fritt klor. Verdien av bundet klor bør være så lav som mulig og må ikke overstige 0,5 mg Cl/l.
Vannkvalitet:
Vannet i bassengbad skal være hygienisk tilfredsstillende. Vannet skal være klart, uten farge og innbydende til bading. Bunnen skal kunne ses tydelig i alle deler av bassengbadet. Vannet skal tilfredsstille følgende krav:
Parameter
Laveste tillatte verdi
Høyeste tillatte verdi
1. Fargetall
mg/l Pt
5
2. Turbiditet
FTU
0,5
3. Surhetsgrad
pH-verdi
7,2
7,6
4. Kimtallsbakterier ved 37°C
pr. ml
10
5. Pseudomonas aeruginosa
pr. 100 ml
0
6. KOFMn
mg O/ ml
40
Normer for badevann
Normer for badevann finnes på folkehelseinstituttets nettsider – www.fhi.no.
I følge normen, er eieren av badeplassen ansvarlig for å føre kontroll og inspeksjoner. Av primær interesse er analyser på tarmbakterier; termotolerante og intestinale enterokokker.